Kategoriarkiv: Pilegrimsruter

Hovedkategori ruter

Bergensleden Røldal | Etappe 1

Landåsvannet, like før Fantoft stavkirke

Denne første etappen, med start på Kristkirketomten i Bergen, bør deles i to, med Fana kirke som mål første dag. Derfra kan man enten velge transport tilbake til Bergen sentrum eller benytte overnattingstilbud i Fanaområdet. Etappen veksler mellom tettbygde områder, som ikke er uten vakre passasjer, og partier i skog og mark. Første betydelige vandring i terreng er over Smørås som også er den gamle pilegrimsveien til Fana kirke. Etter kirken kommer Fanafjellet (2. del). Senere er besøket i klosterruinene på Lyse et mektig sted for å fordype seg i den vandring en er iferd med.

Startsted: Kristkirketomten i Bergen sentrum (ved Håkonshallen). 

Det er fullt mulig å dele etappen i to, med overnatting i Fana eller etter en kort busstur til Bergen (og buss tilbake til Fana dagen etter).

  • Total lengde (ex ferge) 47 km,
  • > 70% asfalt.
  • 1) Bergen-Fana: 22,5 km  II ) Fana-Fusa camping: 24,5 km 
  • Pr juli 2011, umerket pilegrimsrute. Inkluderer historisk pilgrimsrute i terreng over Smørås mot Fana (pilegrims)kirke.
  • Høydeprofil: del 1) Smørås (terreng) 270 moh; del 2) Fanafjellet (terreng), 260 moh.
  • Overnatting: 1) Bergen, Fana (hytter) Os, 2) Fusa camping.
  • Attraksjoner: Maria-, Kors-, Domkirken, Lepramuseet, Nonneseter kloster, Fantoft stavkirke, Fana (pilegrims)kirke, Lyse kloster-ruiner.

Flere bilder fra denne pilegrimsvandringen finnes her

RUTEPROFIL

NB: Forholdet mellom etappens lengde og høyde kan gi en temmelig misvisende elevasjonsprofil. Ved lange avstander (km) virker selv stigninger til må høyder (m) adskillig brattere enn de i virkeligheten er:

Profil for etappen Bergen - Venjaneset inkl fergestrekning

Klikk på bildet under: GPS-sporet fra etappen åpnes i et nytt vindu. Bilder som er tatt åpner seg på rett sted i sporet (den blå dråpen på kartet). Velg å se bilder eller statistikk der bevegelsespunktet følger elevasjonsprofilen.

Zoom inn på kartet eller velge «View map fullscreen»

Om du velger «Se all pictures …» -link, kan du kommentere bilder.

En stripe med start/ stopp bildevisning og statistikk (helt til høyre) kommer frem over bilderekken når du lar peker være over kartet. PS. Hold peker bort fra kartet når du ser bilder, da stripen skjuler for billedteksten på foto i høydeformat.

God tur!

Klikk for en visuell opplevelse av vandringen

Bergensleden til Røldal: Intro

Det er flere mulige pilegrims-traséer fra Bergen til Røldal. Selvsagt er det historiske argumentet sterkest: Hvor gikk pilegrimsleden fra Bergen til Røldal på f.eks. 1400-tallet? Mulighetene er ikke utallige. Naturen setter begrensninger. Trolig var det som var av stier, som f.eks. det vi i dag kjenner som Postvegen, benyttet osv. Etter å ha studert mulige alternativer en tid, endte jeg opp med en rute som jeg tror er en god og interessant rute når man veier ulike alternativer opp mot hverandre og tar hensyn til særlig to viktige punkt:

  1. Innlemme flest mulig kirkehistoriske steder med relevans til pilegrimstradisjonen
  2. Innlemme det som allerede synes å være en begynnende eller etablert pilegrimsaktivitet.

Et godt terreng-alternativ ble valgt bort da den ikke passerte en hel del viktige steder av historisk interesse. Alternativet var å følge starten på den planlagte pilegrimsveien fra Bergen til Nidaros (!), som vil gå over byfjellene i Bergen, videre over Gulfjellet, men ved Samnanger ta østover mot Hålandsdalen. Men viktige steder som Fana kirke, som jo også hadde et undergjørende krusifiks omtrent på samme tid som Røldal, ruinane av Lyse kloster og Holdhus kirke – opprinnelig en stavkirke – ville traseen ikke gå innom.

Derfor skulle ruta gå fra Bergen til Os og med ferge over til Fusa fra Hatvik.

Et alternativ som ble vurdert var en mulig veg som gikk så langt sør at en kunne sneie innom klosteret på Halsenøy. Da måtte en senere nærme seg Røldal sørfra, der også et arbeid for å tilby vandresti opp i høyden ved Åkrafjorden allerede er i arbeid. Men både et annet arbeid med pilegrimsvei var av større interesse, samt at å legge ruta søtover i Fusa ville gi besøk både i Holdus kirke og et gryende pilegrimstun i Hålandsdalen.

Det høyeste punkter på pilegrimsleia er på ca 1200 moh

Så til sist endte ruta opp med å ta inn i Hålandsdalen, til pilegrimstunet som er under etablering på Tegland, og et viktig arbeid er foregår i Jondal med (delvis) merket pilegrimsvei over fjellet fra Krossdalen til Reiseter. Krossdalen har også den betydning at de var her krusfikset ble brakt over fjellet på sin ferd mot Røldal.

Da jeg endelig (en dag for seint) la i vei på denne vandringen, var jeg fast bestemt på å nå fram på gammaljonsok-kvelden. Det var bare seks dager frem i tid, og jeg visste at det ville bli en del lange, harde etapper. Etappene viste seg enda til å være lengre (og hardere) enn jeg hadde trodd på forhånd!

Det er derfor viktig å påpeke at etappebeskrivelsne som presenteres her ikke er ment som dagsetapper.

Om pilegrimsleia kan videreutvikles på enkelte etapper (spesielt de med mye asfalt), og gi den nødvendig merking og gode kartskisser, skal dette kunne bli ei fin pilegrimsrute for de som er villige til å «ta i litt». En enkel vandring blir det ikke, men den er spektakulær og vakker.

Etappene som  presenteres er :

  • Kristkirketomten, Bergen til:
  • > Fusa camping (47 km)
  • > Tegland i Hålandsdalen (29 km)
  • > Strandebarm – Jondal – Krossdalen (35 km)
  • > Over fjellet til Bleie (25 km)
  • > Inn Sørfjorden til Odda (25 km)
  • > Over Seljestadjuvet til Røldal (44 km)

TIl fots fra Nidaros til Santiago

I august i fjor la Lovingkindness som hun kaller seg, kvinnen fra New Zealand, i vei fra Nidaros for å gå like til Santiago de Compostela i Spania. Hun har heldigvis tatt seg god tid, og jeg kommer til å savne de jevne oppdateringene fra pilegrimsturen som hun har postet på Caminodesantiago-forumet. Her foregår alt på engelsk, altså ikke spansk. Det er ikke lange etappebeskrivelser du finner der, men vakre bilder og korte eller litt lengre tekster både om det hun har sett, mennesker hun har møtt og drypp fra sine indre tanker gjennom både ups and downs.

På vei over Dovre. Foto Susan Legg

I litt over et år nå har jeg altså fulgt med henne på veien. Det vil være litt av en jobb å lese alle postene hennes på en gang, men å skrolle gjennom for å se alle de vakreste bildene hennes, anbefales på det sterkeste. Så kan man gå tilbake i blant å lese seg gjennom og se alle fotografier over litt tid.

Forumet som hennes reiseskildring er postet på, er drevet av samme mann som driver et servicekontor for pilegrimer i Santiago dC, og han er faktisk nordmann! Ivar Rekve heter han, gift med en spansk kvinne og bodsatt i byen gjennom mange år nå.

Skal du på pilegrimstur i Spania får du gode råd og mye info på dette forumet, men ta noe med en klype salt; spesielt amerikanere kan problematisere selv den miste ting, og blir det snakk om bedbugs eller skader er det krisestemning…

Hvor Lovingkindness vil ta veien neste gang er ikke så lett å vite. Pilegrimsforningen i Trondheim gjorde et intervju med Susan Legg før hun la i vei. Det samme gjorde Pilegrimsfelleskapet St Jacob i Oslo

Det er ikke utenkelig at det å legge ut på langvandring etterhvert vil bli like natulig som i eldre tider, men nå av en litt annen årsak; ikke som en pålagt botshandling, men dog – en måte å vende om på – fra en nådeløs hetisk tilværelse til en ny frihet under Guds nådes sol og et nytt, noe forsvarsløst møte med ukjente mennesker på veien og deres godhet.

Foto av Susan da hun nærmet seg Oslo

Under er hennes ord (hennes variant inspirert av Salmenes bok) da hun la i vei med 4000 km foran seg:

In my heart are the highways to Zion,
In my soul are the words of the Lord,
and I will always be,
I will always be
a Peregrina to the end.

Det undergjørende krusifikset i Røldal

I mange hundre år før Reformasjonen og i like mange hundre år etter (!) foregikk det pilegrimsvandring til det undergjørende krusifikset i Røldal stavkirke. De siste 5-6 årene har det vært vandringer dit fra (først og fremst) Seljord til pilegrimstevnet som avholdes på den helgen som faller tettest på «gammeljonsok» som er den 6. juli. Dette var festdagen for Døperen Johannes, som etter danskekongens maktovertakelse på norsk jord ble kalt St. Hans. Det var på gammeljonsok krusifikset i Røldal «svettet»; væske rant fra krusifikset og denne hadde helbredende kraft. På museet i Bergen oppbevares rikelig med krykker, stokker og votivgaver (gaver til kirken som symbol på helbredelsen giveren hadde mottatt). Man kan anta at det kom pilegrimer til Røldal fra hele Norge. Faktisk regner en dette som det viktigste helligstedet nest etter Nidaros, og selvsagt kom det da pilegrimer fra Bergen – også til fots.

Ved nedstigning til Sørfjorden

Selv om jeg gikk en mulig trasé i juli i år, er i skrivende stund denne pilegrimsveien kun historisk; det er altså ikke en etablert pilegrimsvei ennå. Vi håper den kan bli. «Vi» betyr en liten gruppe som vil arbeide for å legge til rette for den beste pilegrimstraseen fra Bergen til Røldal, og få den merket slik ildsjeler i Jondal har gjort over fjellet der.

Her er min dagbok fra pilegrimsvandringen til Røldal (2011)

Østfra har det som nevnt i flere år vært vandringer. Det planlegges et pilegrimssenter i Røldal – i offentlig regi. Om vårt initiativ blir en del av denne virksomheten, får tiden vise. Vi håper det. På denne bloggen finnes en nedtegnelse etter vandringen jeg gjorde. Ruta, ca 200 km,  er valgt etter beste skjønn og kan svært vel representere den historiske trasé som ble benyttet dengang pilegrimsvandring fra Bergen må ha vært vanlig…

Ønsker du «hele historien» om Røldalskrusifikset kan du lese en lengre artikkel på Den katolske kirkes sider om dette: Det undergjørende krusifiks i Røldal

Her er også to andre interessante linker for Røldal:

Røldalsvegen på www.pilegrim.info

Røldalsvandringene fra Seljord på Facebook

Min camino-rute 2010

Her er ruten jeg valgte på min 760 km vandring i september 2010. Den blå linjen på tvers er den kjente Franskeveien som de fleste går, i 2010 et par hundre tusen. Selv møtte jeg, fra Ávila til Astorga, tre pilegrimer til fots..

Fra Astorga gikk jeg to dager mot stømmen til León, før jeg tok nordover på Camino Del Salvador over fjellene i nord til Oviedo.

Stein på Camino Primitivo

I Oviedo starter Camino Primitivo (den opprinnelige vei) til Santiago. Denne veien er opprinnelig i den forstand at under muslimenes erobring av det sørlige og midtre Spania i siste del det første 1000-år, ble  de helligste relikviene i Spania flyttet og «gjemt» i katedralen Del Salvador i Ovido, og da pilegrimsvandringen til Santiago startet, var Oviedo det naturlige sted å besøke på veien, slik Frans av Assisi gjorde det på 1200-tallet;

Quien va a Santiago y no al Salvador, visita al siervo, pero no al Señor
Den som går til Santiago (St Jakob) og ikke til Frelseren, besøker tjeneren, men ikke Herren.

***

Ruten jeg gikk er derfor innom fem ulike caminoer. Da jeg startet i Ávila, var dette på helt sør på Mesetaen (den spanske høysletten) og på Camino Sur-este (sør-øst) som starter i Alicante.

Camino Sureste går sammen med den berømte, romerske Sølvveien, Via del la Plata, som går fra Sevilla i sør til Astorga. Min camino møter da denne i Benavente (gule markører)

Blå markører er på den nevnte franskeveien, Camino Francés

Røde markører er Camino Del Salvador (León til Ovideo) og grønn rute er Camino Primitivo som knytter seg igjen til franskeveien i Melide (siste blå markører).

Min vandring startet i Ávila som er litt nord for Madrid

View Pilgrimage 2010 «Pilgrim in Spe» in a larger map