Stikkordarkiv: St. Olav

Camino de San Olav – DAG 1

Etter fjorten dager på Camino Francés,  fra Saint-Jean-Pied-de-Port til Burgos, så jeg fram til en ensom vandring på den spanske St. Olav-caminoen, en to-tre dagers avstikker mot Covarrubias til Capilla de San Olav. Men april er ikke ‘sesong’, så muligheter for overnatting burde jeg sjekket på forhånd  …
     Dag 1: Burgos-Revilla del Campo 23 km

11.15. Sein start. Etter morgenmesse og museumsbesøk i den vakre Burgos-katedralen, la jeg endelig i vei. Å finne ut på ‘el campo’ gikk greit. Pilegrimspasset som turistkontoret like ved katedralen deler ut, viser vei gjennom sentrum. Ikke mange veikryss og gater fra katedralen ble vandreren loset inn på Via Verde, (grønn vei) der også et tægget info-skilt presenterte  Camino de San Olav – på norsk!

Den grønne veien var først asfaltert, men etterhvert gruslagt. Metallskilt med Nidaros-emblem bekreftet at dette også var leden, men de var tægget, bøyd og herpet og iblant fraværende. Kun gjenværende burgunder malingsflekker som hadde utgjort bunn bak skiltet sto igjen. Men det var ikke i denne enden av caminoen merkingen skulle forsvinne for godt …  Les mer Camino de San Olav – DAG 1

‘Norsk camino’ – spansk jord

Å vandre Camino de San Olav må nordmenn unne seg. En to-tre dagers vandring på knappe seksti kilometer, i et kontemplativt, ubeskrivelig vakkert landskap med en rural spansk kultur, og mellom byene Burgos og Covarrubias som hver for seg alene kan forsvare et besøk; men for alle del: gå, opplev også caminoen mellom disse flotte stedene – menneskene, kulturen og landskapet.
  Camino de San Olav: Burgos-Covarrubias 59 km
       Min vandring: 4. og 5. april 2014
      En ‘avstikker’ på veien mot Santiago

PILEGRIMSMÅLET Capilla de San Olav ligger ved en liten landsby med verdensarv-status: Covarrubias. Dens historie holder fram bakgrunnen for Camino de San Olav og kapellet – oppført 800 år for seint! Les mer ‘Norsk camino’ – spansk jord

Tilfeldighetenes mystikk

Jeg snur meg etter ropet. I en av Santiagos gater står en nordmann jeg aldri før har møtt, men som jeg like nedenfor byens busstasjon trodde jeg så, håpet jeg ville møte – før jeg ristet tanken ut av hodet med et skjerp deg, Øyvind, det skjer bare ikke!
– Hallo, er ikke du Lerø? spør han.
Jeg nikker til svar, overrumplet. Hvor sannsynlig er dette, liksom?
       Publisert i Pilegrimen, juni 2014

Bussen fra Finisterre tømmes for pilegrimer. Jeg finner min sekk, kjøper nattbuss-billett til Vitoria og legger i vei ned mot Santiagos sentrum mens jeg tenker på de siste dagers gode erfaring; på vei til Finisterre, ‘verdens ende’, da alt som hadde beriket min vandring mot Santiago de Compostela hvilte i kroppen, opplevde jeg det å gå som selve gleden. Timer uten tanke på å komme frem, dusje, spise, le og sove. Naturen kom mot meg med en åpen favn, til fuglenes sang i duskregnet. Gud var hos meg, som fullstendig fraværende. Og alle praktiske ting ved hjemturen skled ned i bunn av sekken. Les mer Tilfeldighetenes mystikk