I august i fjor la Lovingkindness som hun kaller seg, kvinnen fra New Zealand, i vei fra Nidaros for å gå like til Santiago de Compostela i Spania. Hun har heldigvis tatt seg god tid, og jeg kommer til å savne de jevne oppdateringene fra pilegrimsturen som hun har postet på Caminodesantiago-forumet. Her foregår alt på engelsk, altså ikke spansk. Det er ikke lange etappebeskrivelser du finner der, men vakre bilder og korte eller litt lengre tekster både om det hun har sett, mennesker hun har møtt og drypp fra sine indre tanker gjennom både ups and downs.

I litt over et år nå har jeg altså fulgt med henne på veien. Det vil være litt av en jobb å lese alle postene hennes på en gang, men å skrolle gjennom for å se alle de vakreste bildene hennes, anbefales på det sterkeste. Så kan man gå tilbake i blant å lese seg gjennom og se alle fotografier over litt tid.

Forumet som hennes reiseskildring er postet på, er drevet av samme mann som driver et servicekontor for pilegrimer i Santiago dC, og han er faktisk nordmann! Ivar Rekve heter han, gift med en spansk kvinne og bodsatt i byen gjennom mange år nå.

Skal du på pilegrimstur i Spania får du gode råd og mye info på dette forumet, men ta noe med en klype salt; spesielt amerikanere kan problematisere selv den miste ting, og blir det snakk om bedbugs eller skader er det krisestemning…

Hvor Lovingkindness vil ta veien neste gang er ikke så lett å vite. Pilegrimsforningen i Trondheim gjorde et intervju med Susan Legg før hun la i vei. Det samme gjorde Pilegrimsfelleskapet St Jacob i Oslo

Det er ikke utenkelig at det å legge ut på langvandring etterhvert vil bli like natulig som i eldre tider, men nå av en litt annen årsak; ikke som en pålagt botshandling, men dog – en måte å vende om på – fra en nådeløs hetisk tilværelse til en ny frihet under Guds nådes sol og et nytt, noe forsvarsløst møte med ukjente mennesker på veien og deres godhet.

Under er hennes ord (hennes variant inspirert av Salmenes bok) da hun la i vei med 4000 km foran seg:

In my heart are the highways to Zion,
In my soul are the words of the Lord,
and I will always be,
I will always be
a Peregrina to the end.