På en bro på Postvegen kan en studere tonnevis med vann som dundrer under skoene
Over Røldalsfjellet
Denne etappen må deles opp. Dersom en har god tid vil den, på tross av mye asfalt, oppleves som en stor naturopplevelse. Det begynner med den flotte Postvegen på vestsiden av Sandvinvatnet. Bilveien går på andre siden. Etter Låtefoss tar leida snart inn på den gamle hovedeveien, og den er rolig og vakker. Også etter Seljestad tar trafikken en annen vei, mens pilegrimen går gamleveien over Seljestadjuvet. Snart går ferden nedover i dalen og inn i nordenden av Røldalsvatnet ligger målet.
✠
Startsted: Odda camping
Etappen bør deles opp, litt avhegig av hvor siste overnatting har vært. På Seljestad er det f.eks. hotell og hytter.
Total lengde 44 km Postvegen til Sandvin (kultursti*) 7 km Skare: 6,5 km Seljestadjuvet til topp Røldalsfjellet: 18,5 km Nedstigning og Røldal stavkirke: 12 km
Flere bilder fra denne pilegrimsvandringen finnes her
Bilde av pilegrimsmålet finnes nedenfor
✠
RUTEPROFIL
NB: Forholdet mellom etappens lengde og høyde kan gi en temmelig misvisende elevasjonsprofil. Ved lange avstander (km) virker selv stigninger til må høyder (m) adskillig brattere enn de i virkeligheten er:
Profil for etappen fra Odda camping – Røldal
✠
Klikk på bildet under: GPS-sporet fra etappen åpnes i et nytt vindu. Bilder som er tatt åpner seg på rett sted i sporet (den blå dråpen på kartet). Velg å se bilder eller statistikk der bevegelsespunktet følger elevasjonsprofilen.
Zoom inn på kartet eller velge «View map fullscreen»
Om du velger «Se all pictures …» -link, kan du kommentere bilder.
En stripe med start/ stopp bildevisning og statistikk (helt til høyre) kommer frem over bilderekken når du lar peker være over kartet. PS. Hold peker bort fra kartet når du ser bilder, da stripen skjuler for billedteksten på foto i høydeformat.
God tur!
Klikk for en visuell opplevelse av vandringenPilegrimsmålet, stavkyrkja i Røldal er ei lita, vakker kykrjeDet undergjørende krusifikset i Røldal fra år 1250
Odda er et kontrastenes sted. Den vakre naturen og de styggfascinerende konstruksjonene
Langs Sørfjorden til Odda
Dette er en litt traust etappe, spesielt etter den spektakulære etappen dagen før, og som i tillegg er preget av asfalt og trafikk. Men en perle finnes her: Ordtak-stien fra Måge til Eikhmarane. Her er flere ordtak av Ivar Aasen plassert ut i terrenget, og både dette og den vakre naturen gir pilegrimen et par fine kilometer.
Nevnes også bør Måge gårdsbutikk med is, kaffe og en god del gårdsprodukter både av kulinarisk art og fra ull, tråd og trevikre. En ideell transport fra Eikhamrane og et stykke inn i fjorden ville være båtskyss. Da ville man unngå den ubehagelig lange og trafikerte Eitrheim-tunnelen. Her er refleksvest påkrevd!
✠
Startsted: Bleie
Etappen kan vanskelig deles opp, med mindre ha en lett etappe etter fjellovergangen, med tid til litt sightseeing og overnatting på Eikhamrane.
Total lengde 25 km Måge (gardsbutikk) 6 km Ordtakstien*: 2 km Eikhamrane – Odda: 15 km Odda – Odda camping: 2 km
> 90% asfalt.
Pr juli 2011, umerket pilegrimsrute/ *merka sti
Høydeprofil: En flat etappe. Høyeste punkt er Odda camping (90 moh)
Attraksjoner: Bleie og andre bygder i området, *Ordtakstien, naturen, Odda div.
✠
Flere bilder fra denne pilegrimsvandringen finnes her
✠
RUTEPROFIL
NB: Forholdet mellom etappens lengde og høyde kan gi en temmelig misvisende elevasjonsprofil. Ved lange avstander (km) virker selv stigninger til må høyder (m) adskillig brattere enn de i virkeligheten er:
Profil for etappen fra Bleie - Odda camping
✠
Klikk på bildet under: GPS-sporet fra etappen åpnes i et nytt vindu. Bilder som er tatt åpner seg på rett sted i sporet (den blå dråpen på kartet). Velg å se bilder eller statistikk der bevegelsespunktet følger elevasjonsprofilen.
Zoom inn på kartet eller velge «View map fullscreen»
Om du velger «Se all pictures …» -link, kan du kommentere bilder.
En stripe med start/ stopp bildevisning og statistikk (helt til høyre) kommer frem over bilderekken når du lar peker være over kartet. PS. Hold peker bort fra kartet når du ser bilder, da stripen skjuler for billedteksten på foto i høydeformat.
Dette er en svært krevende, men spektakulær etappe opp til 1400 m høyde. Fra toppen er man på høyde med Folgefonna. Passeringen kan kun gjennomføres fra juni og frem til snøen kommer. Det kan snø her midt på sommeren. Det har pilegrimsgruppen som årlig går denne vandringen erfart. Det er menigheten i Jondal som er primus motor både for merkingen over fjellet og for selve vandringen i juni/ tildlig juli hvert år. Merkingen er stedvis mangelfull.
Nedstigningen fra 1200 meter (foto) er bratt og uforutsigbar pga snø og skredspor. Personer uten fjellerfaring bør ikke gå alene. Vær forberedt på brå værskiftninger. Uvær i denne høyden er farlig, selv på sommertid.
Arnhild Bleie driver «Hardanger Harmoni» som bl.a. tilbyr overnatting i det eldste huset på Bleie! Her kan en gruppe på på opptil 5-6 personer ta inn, og da er både en kjøkkenkrok tilgjengelig, samt toalett/ dusj i et tilstøtende hus. Fra Bleie stammer det eldste rettsdokumentet i Norge! så her er røttene dype. Se kontaktinfo nedenfor
✠
Startsted: Folgefonna Gardscamping , Krossdalen
Etappen kan ikke deles opp, med mindre en vil campe på høyfjellet.
Total lengde 25 km Øvre Krossdalen 8 km Fjellovergang til Reidsete (terreng): 13 km
Bleie (vei): 4 km
< 20% asfalt.
Fra Øvre Korssdalen på delvis merket pilegrimsrute.
Flere bilder fra denne pilegrimsvandringen finnes her
✠
RUTEPROFIL
NB: Forholdet mellom etappens lengde og høyde kan gi en temmelig misvisende elevasjonsprofil. Ved lange avstander (km) virker selv stigninger til må høyder (m) adskillig brattere enn de i virkeligheten er:
Profil for etappen Krossdalen - Bleie
✠
Klikk på bildet under: GPS-sporet fra etappen åpnes i et nytt vindu. Bilder som er tatt åpner seg på rett sted i sporet (den blå dråpen på kartet). Velg å se bilder eller statistikk der bevegelsespunktet følger elevasjonsprofilen.
Zoom inn på kartet eller velge «View map fullscreen»
Om du velger «Se all pictures …» -link, kan du kommentere bilder.
En stripe med start/ stopp bildevisning og statistikk (helt til høyre) kommer frem over bilderekken når du lar peker være over kartet. PS. Hold peker bort fra kartet når du ser bilder, da stripen skjuler for billedteksten på foto i høydeformat.
Det er bratt i Røyndalen under overfarten til Strandebarm
Til Pilegrimstunet på Tegland i Hålandsdalen
Denne andre etappen, med start fra Fusa camping, preges av lange strekninger på asfalt. 12-13 km etter dagens startpunkt ligger etappens tettsted, Eikelandsosen. Dette er det naturlige stedet å spise eller handle for lunsj.
Selv om distansen vil øke en smule, vil det bli en bedre pilegrimsled om den gikk på nordsiden av Skjelbreidvatnet. Dette ligger mellom Eikelandsosen og Holdhus kykrje. Her i dette området er det et turterreng med flere stier som trolig kan «sys sammen» til en fin strekning.
Holdhus kirke er etappens høydepunkt. Første nedtegnelse om kirken stammer fra 1309, og den var tidligere en stavkirke, senere ombygd. Mye av kirkens interiør er fra reformasjonstidens første år, med katekismetavle og prekestol blant det mest interessante. Veggdekoren har en ikonografisk fremstilling av korsfestelsen som assosierer til det koptiske uttrykk (bl.a. med T-kors). Dekoren er forøvrig helt tydelig etter norsk rosemalingstradisjon.
Familien Tegland i Hålandsdalen tar imot pilegrimer, og der kan man også ta del i stedets tidebønner. For avtale om overnatting, dagligvareinkjøp mm, kan Svein Arne Myhren Tegland kontaktes på mobil: +47 476 18 490
✠
Startsted: Tegland pilegrimstun
Etappen kan deles i to, med overnatting noen km etter Strandebarm (camping m/ hytter).
Total lengde 35 km (inkl 2,7 km grusvei fra anbefalt overnatting på Tegland pilegrimstun) Øvre Hålandsdalen (vei) 6 km Fjellovergang til Strandebarm (terreng): 7 km
Til ferge på Vikebygd (vei): 15,5 km
Jondal – Folgefonna Gardscamping (vei): 6,5 km
Flere bilder fra denne pilegrimsvandringen finnes her
✠
RUTEPROFIL
NB: Forholdet mellom etappens lengde og høyde kan gi en temmelig misvisende elevasjonsprofil. Ved lange avstander (km) virker selv stigninger til må høyder (m) adskillig brattere enn de i virkeligheten er:
Profil for etappen Tegland - Krossdalen
✠
Klikk på bildet under: GPS-sporet fra etappen åpnes i et nytt vindu. Bilder som er tatt åpner seg på rett sted i sporet (den blå dråpen på kartet). Velg å se bilder eller statistikk der bevegelsespunktet følger elevasjonsprofilen.
Zoom inn på kartet eller velge «View map fullscreen»
Om du velger «Se all pictures …» -link, kan du kommentere bilder.
En stripe med start/ stopp bildevisning og statistikk (helt til høyre) kommer frem over bilderekken når du lar peker være over kartet. PS. Hold peker bort fra kartet når du ser bilder, da stripen skjuler for billedteksten på foto i høydeformat.
Holdhus kyrkje, en ombygd stavkirke, med flott beliggenhet og et svært interessant interør
Til Pilegrimstunet på Tegland i Hålandsdalen
Denne andre etappen, med start fra Fusa camping, preges av lange strekninger på asfalt. 12-13 km etter dagens startpunkt ligger etappens tettsted, Eikelandsosen. Dette er det naturlige stedet å spise eller handle for lunsj.
Selv om distansen vil øke en smule, vil det bli en bedre pilegrimsled om den gikk på nordsiden av Skjelbreidvatnet. Dette ligger mellom Eikelandsosen og Holdhus kykrje. Her i dette området er det et turterreng med flere stier som trolig kan «sys sammen» til en fin strekning.
Holdhus kirke er etappens høydepunkt. Første nedtegnelse om kirken stammer fra 1309, og den var tidligere en stavkirke, senere ombygd. Mye av kirkens interiør er fra reformasjonstidens første år, med katekismetavle og prekestol blant det mest interessante. Veggdekoren har en ikonografisk fremstilling av korsfestelsen som assosierer til det koptiske uttrykk (bl.a. med T-kors). Dekoren er forøvrig helt tydelig etter norsk rosemalingstradisjon.
Familien Tegland i Hålandsdalen tar imot pilegrimer, og der kan man også ta del i stedets tidebønner. For avtale om overnatting, dagligvareinkjøp mm, kan Svein Arne Myhren Tegland kontaktes på mobil: +47 476 18 490
✠
Startsted: Fusa camping
Etappen kan deles i to, med overnatting i Fusa (Gjestgivergard Skjelbreid).
Total lengde 29 km (+ 2,7 km grusvei til anbefalt overnatting: Teigland pilegrimstun) Fusa camping-Eikelandsosen: 13 km Eikelandsosen-Hålandsdalen: 16 km
> 80% asfalt.
Pr juli 2011, umerket pilegrimsrute.
Høydeprofil: Holdhus kyrkje (150 moh) | Ved Eide kyrkje (150 moh).
Flere bilder fra denne pilegrimsvandringen finnes her
✠
RUTEPROFIL
NB: Forholdet mellom etappens lengde og høyde kan gi en temmelig misvisende elevasjonsprofil. Ved lange avstander (km) virker selv stigninger til må høyder (m) adskillig brattere enn de i virkeligheten er:
Profil for etappen Fusa camping - Hålandsdalen (veikryss mot Tegland)
✠
Klikk på bildet under: GPS-sporet fra etappen åpnes i et nytt vindu. Bilder som er tatt åpner seg på rett sted i sporet (den blå dråpen på kartet). Velg å se bilder eller statistikk der bevegelsespunktet følger elevasjonsprofilen.
Zoom inn på kartet eller velge «View map fullscreen»
Om du velger «Se all pictures …» -link, kan du kommentere bilder.
En stripe med start/ stopp bildevisning og statistikk (helt til høyre) kommer frem over bilderekken når du lar peker være over kartet. PS. Hold peker bort fra kartet når du ser bilder, da stripen skjuler for billedteksten på foto i høydeformat.
Denne første etappen, med start på Kristkirketomten i Bergen, bør deles i to, med Fana kirke som mål første dag. Derfra kan man enten velge transport tilbake til Bergen sentrum eller benytte overnattingstilbud i Fanaområdet. Etappen veksler mellom tettbygde områder, som ikke er uten vakre passasjer, og partier i skog og mark. Første betydelige vandring i terreng er over Smørås som også er den gamle pilegrimsveien til Fana kirke. Etter kirken kommer Fanafjellet (2. del). Senere er besøket i klosterruinene på Lyse et mektig sted for å fordype seg i den vandring en er iferd med.
✠
Startsted: Kristkirketomten i Bergen sentrum (ved Håkonshallen).
Det er fullt mulig å dele etappen i to, med overnatting i Fana eller etter en kort busstur til Bergen (og buss tilbake til Fana dagen etter).
Total lengde (ex ferge) 47 km,
> 70% asfalt.
1) Bergen-Fana: 22,5 km II ) Fana-Fusa camping: 24,5 km
Pr juli 2011, umerket pilegrimsrute. Inkluderer historisk pilgrimsrute i terreng over Smørås mot Fana (pilegrims)kirke.
Høydeprofil: del 1) Smørås (terreng) 270 moh; del 2) Fanafjellet (terreng), 260 moh.
Flere bilder fra denne pilegrimsvandringen finnes her
✠
RUTEPROFIL
NB: Forholdet mellom etappens lengde og høyde kan gi en temmelig misvisende elevasjonsprofil. Ved lange avstander (km) virker selv stigninger til må høyder (m) adskillig brattere enn de i virkeligheten er:
Profil for etappen Bergen - Venjaneset inkl fergestrekning
✠
Klikk på bildet under: GPS-sporet fra etappen åpnes i et nytt vindu. Bilder som er tatt åpner seg på rett sted i sporet (den blå dråpen på kartet). Velg å se bilder eller statistikk der bevegelsespunktet følger elevasjonsprofilen.
Zoom inn på kartet eller velge «View map fullscreen»
Om du velger «Se all pictures …» -link, kan du kommentere bilder.
En stripe med start/ stopp bildevisning og statistikk (helt til høyre) kommer frem over bilderekken når du lar peker være over kartet. PS. Hold peker bort fra kartet når du ser bilder, da stripen skjuler for billedteksten på foto i høydeformat.
Det er flere mulige pilegrims-traséer fra Bergen til Røldal. Selvsagt er det historiske argumentet sterkest: Hvor gikk pilegrimsleden fra Bergen til Røldal på f.eks. 1400-tallet? Mulighetene er ikke utallige. Naturen setter begrensninger. Trolig var det som var av stier, som f.eks. det vi i dag kjenner som Postvegen, benyttet osv. Etter å ha studert mulige alternativer en tid, endte jeg opp med en rute som jeg tror er en god og interessant rute når man veier ulike alternativer opp mot hverandre og tar hensyn til særlig to viktige punkt:
Innlemme flest mulig kirkehistoriske steder med relevans til pilegrimstradisjonen
Innlemme det som allerede synes å være en begynnende eller etablert pilegrimsaktivitet.
Et godt terreng-alternativ ble valgt bort da den ikke passerte en hel del viktige steder av historisk interesse. Alternativet var å følge starten på den planlagte pilegrimsveien fra Bergen til Nidaros (!), som vil gå over byfjellene i Bergen, videre over Gulfjellet, men ved Samnanger ta østover mot Hålandsdalen. Men viktige steder som Fana kirke, som jo også hadde et undergjørende krusifiks omtrent på samme tid som Røldal, ruinane av Lyse kloster og Holdhus kirke – opprinnelig en stavkirke – ville traseen ikke gå innom.
Derfor skulle ruta gå fra Bergen til Os og med ferge over til Fusa fra Hatvik.
Et alternativ som ble vurdert var en mulig veg som gikk så langt sør at en kunne sneie innom klosteret på Halsenøy. Da måtte en senere nærme seg Røldal sørfra, der også et arbeid for å tilby vandresti opp i høyden ved Åkrafjorden allerede er i arbeid. Men både et annet arbeid med pilegrimsvei var av større interesse, samt at å legge ruta søtover i Fusa ville gi besøk både i Holdus kirke og et gryende pilegrimstun i Hålandsdalen.
Det høyeste punkter på pilegrimsleia er på ca 1200 moh
Så til sist endte ruta opp med å ta inn i Hålandsdalen, til pilegrimstunet som er under etablering på Tegland, og et viktig arbeid er foregår i Jondal med (delvis) merket pilegrimsvei over fjellet fra Krossdalen til Reiseter. Krossdalen har også den betydning at de var her krusfikset ble brakt over fjellet på sin ferd mot Røldal.
Da jeg endelig (en dag for seint) la i vei på denne vandringen, var jeg fast bestemt på å nå fram på gammaljonsok-kvelden. Det var bare seks dager frem i tid, og jeg visste at det ville bli en del lange, harde etapper. Etappene viste seg enda til å være lengre (og hardere) enn jeg hadde trodd på forhånd!
Det er derfor viktig å påpeke at etappebeskrivelsne som presenteres her ikke er ment som dagsetapper.
Om pilegrimsleia kan videreutvikles på enkelte etapper (spesielt de med mye asfalt), og gi den nødvendig merking og gode kartskisser, skal dette kunne bli ei fin pilegrimsrute for de som er villige til å «ta i litt». En enkel vandring blir det ikke, men den er spektakulær og vakker.
Det undergjørende krusifikset fra ca 1250 henger i kirken. Det ble fjernet på 1800 tallet for å hindre "misbruk" etter reformatorisk syn...
I skrivende stund er denne pilegrimsveien kun historisk. Selv om jeg gikk en mulig trasé i juli i år (2011), er dette altså ikke en etablert pilegrimsvei ennå. Vi håper den kan bli; «vi» betyr en liten gruppe som vil arbeide for å legge til rette for den beste pilegrimstraseen fra Bergen til Røldal, og få den merket slik ildsjeler i Jondal har gjort over fjellet der. Østfra har det i flere år bl.a. vært vandring fra Seljord.
Det planlegges nå et pilegrimsenter i Røldal– i offentlig regi. Om vårt initiativ blir knyttet til denne virksomheten, får tiden vise. Vi håper det. Det som presenteres her er en nedtegnelse etter vandringen jeg gjorde. Ruta er valgt etter beste skjønn og kan svært vel representere den historiske trasé som ble benyttet dengang pilegrimsvandring fra Bergen må ha vært vanlig…
Fakta:
Rutas lengde: 205 km
Antall etapper: Min. 6, anbefalt 8-10
Merkingpr august 2011: Kun etappe 4, Krossdalen-Reiseter (over fjellet 1200 moh)
Sesong: Rutas høyeste fjellpassering (Etappe 4): Juni-sept. Vandring på alternativ vei: + 1-2 dager
Vanskelighetsgrad: Krevende, pga både en god del asfalt og flere fjelloverganger.
Eit utdrag av ein dialog som starta på Johannes Døyparens dag, den 7. juli.
(Det som er autentisk er vel alltid spanande å lesa…)Først posta eg eit bilete på FB dagen etter Gammal-Jonsoknatta (7. juli 04:51)
(Kan ikkje hugse eg var vaken då, men ..)Øyvind Lerø
For Annlaug, Bas og Svein. Mobilopplastninger
Øystein Lid Korleis var jons-vaka? Tok dei ned krusifikset som i gamal tid?
7. juli kl. 12:49
Øyvind Lerø ’Jonsokmessa’ var i helga (pilegrimsstevne då). Så kyrkja var ikkje åpen då eg kom nærmere kl 20. Eg måtte vente med å tre inn til i dag kl 9.30. Fikk ein time aleine der då. Det kreves tru for å ta ned krusifikset, om den trua finns i våre dagar veit eg ikkje (om det skjer på pilegrimsstevne) Eller om de på St. Paul messa i fjor fikk lov til det.
7. juli kl. 13:04
Øyvind Lerø @Ragnhild. Blei krusifikset tatt ned i fjor på messa?
7. juli kl. 13:05
Øystein Lid ganske uhistorisk av kyrkjefolket på staden å halda kyrkja stengt på sjølvaste gamlejonsok. Den eine dagen i året miraklet etter sigande finn stad. Det var vel ved midnatt dei tok krusifikset ned etter gamal tradisjon (men blir det natt til 6. Eller 7. juli?). Nok eit døme på at kyrkjer som hovudregel bør stå opne, slik det er i mange andre europeiske land.
7. juli kl. 13:56
Øystein Lid Og korleis tenkjer stevne-arrangørane? At miraklet sikkert let seg repetera på den dagen det måtte vera mest beleilig å ha messe? Kva om påskeelden i Jerusalem kunne dukka opp litt før på kvelden så ein slapp å halda seg vaken til godt etter midnatt? Men eg preikar vel for koret, du må vel vera (adjektiv) etter å ha gått heile pilgrimsleia og så koma til stengt kyrkje.
7. juli kl. 14:01
Øyvind Lerø Kanskje eg kom fram ein dag for seint, eg tenkte ikkje på at det kan ha vært kvelden/ natta til den 6. som er sjølve dagen?
Eg var både usikker på å starte (sto opp torsdag kl 5, men lot være å gå — om eg hadde gått den dagen, hadde eg aldri klart å passere fjellet opp frå Jondal søndag pga av skodde og regn, jeg tenker med gru på om jeg hadde prøvd) og var i det jele tatt usikker på å komme fram, så det var kun sokn.pr. i Jondal eg kontakta på forhånd vedr pilegrimsvegen over fjellet, og eg kontakta altså ingen i Røldal. Tenkte på å spørre om å få være der om natta, men vake ville eg nok ikkje klart. I går sovna eg før eg fikk åpna soveposen. 44 km og opp over 1000 m høyde og med mest asfalt (bortsett fra postvegen Odda-Sandvin 5 km) var ein kraftprøve.
Men eg trur ikkje ho var åpen kvelden den 5. Den skjønne, bunadskledte jenta som tok imot inngangspengane på 40 kr, ville nok ha sagt det. Vi hadde ein prat om krusifikset.
Jeg er jo enig i alt du ellers påpeker. F.eks at stevnet ikkje inkluderer jonsoknatta. Sitter her med et hefte utgitt av soknerådet i Røldal, ført i pennen av Oddvar Jensen (NLA), men finner ikke svar på det der.
7. juli kl. 14:46
Øyvind Lerø Eg regna med at kjerko (no går det i reint stril her) var stengt og blei derfor ikke (adjektiv). Min vandring var ein forbønshandling (og fleire har bedt med) for eg trur Gud fortsatt helbreder. Om han ville at krusifikset skulle sveitte framfor meg (aleine) ville han ordna det slik. Men eg trur det kan skje igjen. Ja eg veit jo at det kan, om Gud vil.
7. juli kl. 14:53
Øystein Lid Uansett: All respekt for gjennomført valfart! Eg håpar å møta deg ved høve, slik at eg kan høyra meir.
7. juli kl. 23:18
Ragnhild Helena Aadland Høen Hei! Det er den 6. juli som er gamaljonsokkvelden (tilsv. 24. juni), mens 7. juli tilsvarer 25. juni, altså selve jonsokdagen, etter den gamle kalenderen. Vi spurte skriftlig om å få ta ned krusifikset, men fikk blankt nei. Jeg vet ikke hva de fryktet mest: Riksantikvaren eller at noen skulle bli helbredet under en katolsk messe. Iallfall fikk vi ikke lov. Det var såvidt vi fikk lov til å bruke røkelse under messen. De måtte høre med Riksantikvaren som til slutt gav oss lov hvis vi luftet godt ut i to timer etter at midnattsmessen var over. Nei, det skjer aldri noe i Røldal kirke den 6. juli, med mindre noen utenfra (som oss) organiserer noe der.
8. juli kl. 15:11
Øyvind Lerø @Ragnhild Takk for oppklarende info. Nei, riks-erkebiskop-antikvaren avviker ikkje fra læra! Eg kom no fram på rett dag, då. Har sendt deg ein e-post med bilder som du kan bruke som du vil. Det er ikkje lpv å ta bilde i Røldal kyrkja. Så eg har ikkje. Bildet av krusifikset du får er ei avfotografering av ei bok. Det var lov… Krusifikset er jo mykje vakrare frå den sida ansiktet vender. (som du sjøl har sett). Lykke til med foredraget.
Krusifikset var vakrare enn eg trudde. Alle bileta eg hadde sett tidlegare var tatt frå andre sida. Kristi andlet er i røynda meir fredfullt enn eg frå før kjende til. Ein heil time fekk eg vere aleine i kyrkja; bodskapen blei formidla og eg lytta; eg høyrde i hola der mi lengt bur at det drypa sveitte frå eit andlet.
Pilegrimen, dagen etter akomst, på trappa foran kyrkja
På veg ut spurde eg, men den bunadskledte jenta ved inngongen lot meg ikkje fotografere i kyrkja; det er vel Riksantikvaren som har bestemt dét – og prisen på 55 kronar for å kome inn. Gjennom historia har pilegrimar sluppe sånt, men her er det pilegrimar berre ein gong i året; forrige helg var det stevne med pilegrimar frå aust og sør-vest; Seljord, Hovden, Stavanger.
Jenta lot meg avfotografere krusifikset frå framsida av ei bok. Ho visste nok ikkje at det då er åndsverkslova som forbyr…
Så tok ho eit bilde av meg då eg sto på trappa.
«Trur du ikkje på krusifikset vårt» sa den bunadskledte då eg kom med ein litt akademisk kommentar om krossens historie i ein ellers god samtale vi har fekk då eg stoppa på veg ut og kikka på bøkene ho selde.
Så eg spør vidare: Kvifor er då gammaljonsok blitt «historie»? Kvifor var kyrkja stengd då eg kom fram til kyrkja, på sjølvaste gammaljonsokkvelden; kvifor var ho stengd denne kvelden og natta? Som om katedralen i Santiago de Compostela skulle ha vore stengd den 25. juli, på minnedagen til den som katedralen er namngitt etter, som rommar ei fantastisk pilegrimssoge, der òg Røldal og Nidaros fell inn. Så den bunadskledte i Røldal, er det ingen som trur på krusifikset hennar? Som vil minnast staden og timen?
Kvifor skal ikkje menneske få visa at dei trur på sin eigen historie; ein kunne i alle høve få ære hendingane som har funne stad, på rette kvelden. Kvifor kan ikkje dette landet la landet bak sigarettpapiret som benediktiner-munken tala om, få velgje sjølv om det vil synleggjere seg; krossen vil vel ikkje sveitte bak stengde dører. Særleg om vi vart einige om at det verkeleg var kondens – det er det ein seier i dag – det menneske strauk av krossen, skulle Gud av den grunn la vere å helbrede; og kvifor er ikkje kondens Kristi sveitte? Er ikkje brødet Kristi lekam, og vinen hans blod? Så kvifor skal ikkje kondensen som oppsto i relasjonen mellom krossen og dei truande ikkje kunne vere Kristi sveitte? Fordi sveitte ikkje er innstifta? Så kall det Kristi spytt då, og smør det på augene slik Jesus sjølv gjorde med den blinde✠. Bli sjåande! (Slik som dei to som fann Fana- og Røldalskrusifikset blei då dei turka seg i augene – iblanda si eiga svette etter strevet med å få det i båten !! ) Kan det helbrede blinde, kan det vel saktens og helbreda noko anna.
Og om ein ikkje trur at Gud skal ta opp att den sama nåda i Røldal-kyrkja igjen, kan ein vel gje kyrkja sine pilegrimar lov til å minnast det som ho har bore ogframleis skal bere av tru, håp og takksemd etter krusifikset si gjerning!
Finnst ikkje Gud eller er han i høgda berre tilskodar; dei helbreda seg sjølve, pilegrimane – slik ein kan koma i skade for å tru ho meiner, ho som er sentral i pilegrimsvandringa til Røldalstevnet, i eit fint oppslag i Aftenposten:
Eg vil vente på svar – frå abstraksjonens pilegrimar; frå meg sjølv og lek og lærd, og frå prestar, biskopar, riksantikvarar, statsrådar, makter…
Eg går opp og pakkar og for å vente på bussen heim. Staven har aldri vært meir nødvendig. Då eg vakna i dag morges grudde eg til eg skulle sette føtene på golvet. Ikkje utan grunn, viste det seg. Eg måtte to gonger ned til kyrkja i morges. Trudde ho opna ein time før ho gjorde. Eg klagar mykje, gjer eg ikkje? Ynskjer sympati eller noko; kampen mellom det gode og det vonde; kor hardt det er å stå i kampen – der eigne laster er som gode, men vassskada moreller når ein fylgjer dei, og som knust glas i føtene om ein verkeleg utfordrar lastrene og maktene… og så er det alt det uforklarlege, Gud lar òg det skje…
1 Pet 4,12 «Mine kjære! Undra dykk ikkje over den eldprøva de må igjennom, som om det hende dykk noko uventa.» (tidlegare sto det «noko merkverdig») Betre før?
✠ Då Jesus kom gåande, fekk han sjå ein mann som hadde vore blind frå han var fødd. 2 Disiplane spurde: «Rabbi, kven er det som har synda, han eller foreldra hans, sidan han vart fødd blind?» 3 Jesus svara: «Verken han eller foreldra hans har synda. Men det hende for at Guds gjerningar skulle syna seg på han. 4 Så lenge det er dag, må vi gjera hans gjerningar som har sendt meg. Det kjem ei natt då ingen kan arbeida. 5 Så lenge eg er i verda, er eg lyset i verda.» 6 Då han hadde sagt det, spytta han på jorda og laga til litt leire av spyttet og smurde på auga til mannen. 7 Så sa han: «Gå og vask deg i Siloadammen.» Siloa tyder utsend. Mannen gjekk dit og vaska seg, og då han kom att, kunne han sjå.
* * *
ps:
Det er ikkje alle som med naturleg autoritet kan gjere det eg leste i siste nr av Pilegrimen, rett etter at eg kom heim att: Gå til soknepresten og låne nøkkelen. Det var det Norges «kron-pilegrim» gjorde, då han kom til Røldal (det er han då verkeleg, Eivind Luthen, som forresten blei svært glad då eg melde han om at eg hadde gått ein mogeleg pilegrimsveg fra Bergen til Røldal).
Eg tenkjer: Om soknepresten lot alle som ønskte det låne nøkkelen, ville han vel bli bannlyst av – ikkje biskopen – nei, ein som er rikare i ånda i det stats-geistlege hierarki; til dømes riksantikvaren eller ministaren.
Eg går opp og pakkar og for å vente på bussen heim. Staven har aldri vært meir nødvendig. Då eg vakna i dag morges grudde eg til eg skulle sette føtene på golvet. Ikkje utan grunn, viste det seg. Eg måtte to gonger ned til kyrkja i morges. Trudde ho opna ein time før ho gjorde. Eg klagar mykje, gjer eg ikkje? Ynskjer sympati eller noko; kampen mellom det gode og det vonde; kor hardt det er å stå i kampen – der eigne laster er som gode, men vassskada moreller når ein fylgjer dei, og som knust glas i føtene om ein verkeleg utfordrar lastrene og maktene… og så er det alt det uforklarlege, Gud lar òg det skje…
PulsePilgrim 